Kaptein Arild Hårvik viser med utstyret på broen. Kart og radar foran oss.

Hurtigruta MS «Fram» er spesialbygget for polare strøk. Vi har fått en eksklusiv tur på broen til kaptein Arild Hårvik. Han viser oss hvordan «Fram» er utstyrt for ekspedisjoner i ukjent farvann.

På kartet på dataskjermen står det «unsurveiled» flere steder, mens en led mellom to øyer både er oppmålt og har vært brukt som led for hurtigruta tidligere. Kapteinen forteller at mye av Antarktis er uoppdaget, i den forstand at verken havdybder eller skjær er tegnet inn. Men for hver gang «Fram» har seilt en rute, har ruten blitt tatt vare på. I ukjent farvann brukes ekkolodd og sonar for å avdekke farlige undervannsskjær. Alle dataene blir tatt vare på, og overført til et system som kalles Olex. Dette er et norskprodusert program for lagring av informasjon. Kapteinen forteller at hurtigruten bytter informasjon med skipet «National Geographics Explorer», som har samme systemer om bord. Ikke rart, det er den gamle hurtigruta «Midnattssol» som nå seiler for National Geographics.

Styring

Dette styrer kapteinen propellene med, små bokser som kan vries.

Broen på «Fram» er stor. Her har kapteinen og offiserene kontorer, og inne i selve styrhuset er det første du møter store tavler som er skrudd fast i gulvet. Skulle en alarm gå, vil det lyse opp på tavlene.

Men det er styringssystemet som er de mest spesielle på «Fram», i forhold til andre båter. Skripet er uten ror. For å kunne manøvrere i islagte farvann, kan akterpropellene dreies hele 360 grader, mens de to baugpropellene foran kan dreies uavhengig av hverandre. Dermed kan skipet tråkle seg vei gjennom isen på en sikker måte. Og skulle et isfjell komme for nært, kan propellene vris slik at isen spyles vekk fra skipet.

Drakestredet

I dag har vi seilt i Drakestredet, på vei til Argentina igjen. Ute blåser det, og hurtigruta gynger godt. Drakestredet er et de mest værharde strekningene som finnes. Utallige båter har forlist i dette farvannet, men med stabilisatorene ute, er gyngingen på MS «Fram» til å leve med. Kapteinen forteller at stabilisatorene ikke kan brukes når båten går i is. Men Drakestredet er heldigvis isfritt. Jeg tør nesten ikke tenke tanken på hvordan det hadde vært om bord, uten stabilisatorene ute.

Omvisningen på broen fortsetter. Vi ser på ballasttanker og drivstofforbruk. «Fram» kan ta ikke mindre enn 450.000 kubikk med drivstoff. Da skipet var i Usuhaia siste tur, hadde «Fram» kjøpt det som fantes av drivstoff, 75.000 kubikk. Kapteinen forteller at han fyller skipet foran hver tur. Du vet aldri når det plutselig er tomt.

Vedlikehold

På veggen henger satellittbilder og grafiske framstillinger av vind, strøm og isforhold. Og på dem ser vi røde områder der isen ligger. Og vi ser hvorfor MS «Fram» måtte velge å gå på yttersiden av øya Adelaide, der storhavet og stormen kan oss en tøff natt på vei sørover.

MS «Fram» har ca. 80 ansatte. Den ble byget i 2007, og når sesongen i Antarktis er slutt i begynnelsen på mars, kommer vedlikeholdsfolk om bord i Buenos Aires. På vei til Europa skal badene på skipet skiftes ut. Og i Tyskland venter opphold på verksted, før hurtigruten er klar til nye seilinger ved påsketider.