Til venstre ser vi gentoo-pingviner. Midt i bildet bakerst er det kongeskarv, som nesten ser ut som pingviner i sin svarte og hvite fjærdrakt. Og helt til høyre er adelie-pingvinen.

På Petermann øya hekker gentoo- og adelie-pingviner på samme fjellknaus som kongeskarven. Den svarte og hvite skarven har samme farger som pingvinen, de er nesten som flygende pingviner.

En gentoo-pingvin med barnet sitt. Foreldrene passer ungene mot rovfugler som alltid synes pingvinbarn smaker godt.

Kolonien med gentoo-pingviner på Petermann øya er den sørligste kolonien i Antarktis, på 65 grader 10 minutter sør. Kolonien er relativt nyetablert. For noen år siden var det kun adelie-pingviner på øya, men klimaendringene har gjort at gentooene har etablert seg lengere sør. Så nå hekker gentooene sammen med adelie-pingvinene på Petermann.

Helledussen-faktor

Karakteristisk gange for en gentoo-pingvin. Lett foroverlent med vingene ute.

Dette er siste dagen vi er i land på denne Antarktis-ekspedisjonen. Det er et farvel til pingvinene. Det er vanskelig å beskrive en pingvinkoloni. Det lukter som et nord-norsk fiskevær i sesongen. På grunn av at pingvinen spiser mye krill, er avføringen rosa. Og så lang ut i sesongen er bakken i koloniene en rosa gugge som også gjør pingvinene skite.

Pingvinene sitter gjerne rett opp og ned, og skal de hvile, legger de seg på magen. Da minner de mer om ballonger, enn fugler. Mennesker føler tilknytning til pingviner fordi de går på to bein. Når de sitter og hviler kan de ha en lett duknakket holdning som om de skammer seg. Og når de går, vagger de fra side til side, med vinene utslått, og er helt utrolig søte.

De har vingene ute, litt for å lufte seg, og litt for balansen skyld. Bakfra er de svarte og lubne. Pingviner har høy helledusse-faktor!

Store dunnøster

En klassisk pingvin-positur, med begge vingene ute. De gjør dette for å kjøle seg ned. Det er jo en varmegrad ute. En unge ligger på magen og sover.

Ungene til gentoo-pingvinene er fortsatt hvite og grå dunnøster her på Petermann. Mange av ungene har etter hvert blitt like store som foreldrene, og noen hadde til og med begynt å miste dunen og få fjær som voksne pingviner. Vi så ingen pingviner som ruget på egg lenger. Siden dette er den sørligste kolonien, er det bra, for vinteren er bare noen uker unna.

Adelie-pingvinene så vi mye av lengere sør i Antakrtis. Da var ungene i ulike stadier av dunfelling. Noen satt i sin brune dundrakt fra hode til føtter, mens andre hadde bare litt dun igjen på toppen av hodet. Her på Petermann var det bare et fåtall av ungene som hadde heldekkende brun dundrakt, de aller fleste hadde felt dunen og var i ferd med å bli klar for et liv på havet.

Hval i havet

En gentoo-pingvin i stor fart like ved siden av der vi gikk.

Sør for Polarsirkelen er det lite dyreliv her i Antarktis, men nå når vi har krysset nordover igjen, ser vi igjen mye hval, i dag er det knølhval og vågehval som underholder oss.

Utenfor Hurtigruta er det et variert landskap med isfjell, fjorder og steile fjelltopper. Fra sjuende dekk er det en panoramautsikt som kan ta pusten fra deg. Temperaturen er 1 varmegrad med skiftende skydekke.