Det verste med å besøke Cape Town i bare tre dager er at det er for kort tid! Vi har gjort knallharde prioriteringer, her er så mye å gjøre. Table Mountain og Robben Island fikk vi med oss. Og en flott tur til Kapp det gode håp. Men gateliv i en livlig storby ble det ikke tid til.

Det er påske og sommeren er på hell her i Cape Town. Det merkes med at kveldene er litt kalde, og vi har faktisk hatt to dager med regnskurer. Men det er perfekt vær for å utforske en storby.

Vi bodde i bydelen Waterfront, som tilsvarer Oslos Aker Brygge, bare litt større. Vi hadde penthouseleilighet med utsikt over kanalen på den ene siden og Table Mountain på den andre. Turen vår var booket via Paradisreiser, som virkelig traff blink med bosted.

Fjelltur

able Mountain er et massivt fjellplatå på noe over 1 000 meter i Cape Town. Du kan nå toppen med kabelbanen eller gå opp selv. Turen opp skal være tøff, det anbefales å bruke guide. I guidebøkene blir du også anbefalt å kjøpe billett på forhånd. Table Mountain er Cape Towns nummer én av attraksjoner og køene er lange. Men å være på toppen av fjellet når tåken ligger tjukk er heller ikke så gøy. Se an været og kjøp billett på nettet selv eller be resepsjonen på hotellet ordne det.

Vi ville ha med solnedgangen på fjellet, og det fikk vi. Kabelbanen har roterende gulv, ikke ubehagelig, men gjorde at vi fikk sett mer på vei opp.

Og for en utsikt fra toppen! Cape Town ligger ved foten av fjellet, utsikten er enorm. Og vi blir belønnet med den herligste solnedgangen.

Robben Island

Det anbefales å kjøpe billett til Robben Island i god tid på forhånd, eller risikerer du å ikke komme deg ut på øya der Nelson Mandela satt fengslet i 18 år. Og det er synd, for det er virkelig en fin tur. Vi var heldige, for turene dagen før var avlyst på grunn av grov sjø. Når du bestiller billetrt må du oppgi passnummeret til alle som skal ha billett.

Båtturen går fra klokketårnet i Waterfront. Beregn god tid, det er både sikkerhetskontroll og kontroll av id-kort.

Når vi kommer i land står bussene klare. Vi var heldige og havnet i buss nummer én. Den starter i fengslet, den mest interessante delen av historien. Her er en tidligere innsatt guide. Vår guide satt sju år på Robben Island. Han slapp ut i 1983. I dag bor han på øya sammen med fangevokterne. Robben Island er del av UNESCOs verdensarvliste.

Livet som innsatt på Robben Island var brutalt. Også innenfor fengselsmurene fungerte apartheid, svarte fikk mindre og dårligere mat enn fargede og frem til 1980 sov fangene på matter på gulvet, uten tepper.

Apartheid varte fra 1948 til 1994. Befolkningen var delt i fire grupper, hvite, indier/asiater, fargede og svarte. Ingen av gruppene kunne være naboer. Svarte fikk ikke reise med buss, besøke strender eller gå på skole med hvite. Et forferdelig samfunnssystem.

Kapp det gode håp

Med bil og GPS la vi i vei mot Kapp det gode håp, Cape of Gods hope som det heter på engelsk, det sør-vestligste punktet på det afrikanske kontinentet. Navnet har en magisk tiltrekning. Det var gjerne sjømenn som kom hjem og snakket om dette sjømerket der Atlanterhavet og Det indiske hav møtes.

Veiene er fine og turen går raskt. Fra bommen er det fortsatt en 20 minutters kjøretur i karrig forblåst natur, faktisk ikke så ulikt naturen på Magerøya der Nordkapp ligger. Vi trekker på smilebåndet av varselskiltet med en skilpadde.

Men overalt er det skilt om bavianer. Bavianene her er vant til mennesker. De klatrer inn i biler hvis vinduer er åpne og stjeler mat hvis du tenker på piknik. Og de kan bite. Vi så mange bavianer. Noen satte seg strategisk midt i veien og stoppet all trafikk. Det er likevel ikke anbefalt å forsøke å gjete dem, det kan ende galt. Vi ble i bilen til det var mulig å kjøre rundt stabukken.

Kappunktet kan nåes fra to sider, begge tar cirka 45 minutter å gå. Eller du kan gjøre som de aller fleste, å parkere ved foten av fjelltoppen der skiltet står. Et episk feriemotiv, vel verdt fem minutter i kø for å få. På vei tilbake så vi mange strutser som beitet i fjæra. Og jeg som trodde strutser holdt til på gresskledte savanner. Så feil kan man ta!

Pingviner

Bavianene skapte litt trafikkaos på vei tilbake. Vi planla å stoppe i Boulders bay ved Simon’s Town for å hilse på pingvinene. Det var først i 1982 at de første pingvinene kom tikl Boulders bay. Nå er det 2 200 hekkende par av arten afrikansk pingvin. Den blir mellom 3 til 5 kilo, en relativt liten pingvin.

I den ene delen av bukten kan besøkende se pingviner fra gangveier. Det er tett i tett med rugende pingviner enda. Noen ligger inne mellom trærne og noen har laget seg groper i sanden. Kyllingene sitter som brune dunnøster.

Du kan følge en gangvei til den andre delen av bukten og møte på pingviner som sitter på en stein sammen med deg. Boulder betyr kampestein, og det er det mye av i denne bukten. Eller du kan bade i sjøen og svømme med dem. Pingviner kan bite, de liker ikke å bli klappet. Dette er ville dyr som vi bare skal nyte i fred.

God mat

Siste kvelden i Cape Town var vi på The Africa Cafe, 108  Shortmared street, anbefalt av en venn. Vi lar gjerne tipset gå videre. Anbefales å bestille bord! Vi gjorde det ikke, men det gikk heldigvis bra fordi vi kom så seint.  Her kan du spise retter fra hele det afrikanske kontinent, menyen er fast og består av 14 retter, fisk, springbukk-kjøtt, kylling, salater og sauser. Og innimellom opptrer servitørene med sang og trommer. Endelig følte vi oss i Afrika.