Vi legger magiske Tamsøya bak oss. Nå venter Reisa nasjonalpark. Men først hadde vi en fantastisk opplevelse hos Mikkel og Inger Marie Nilut ved Reisavann/Ráisjávri.

Thon hotel Kautokeino er ingenting å skrive hjem om. Det er sjeldent jeg ikke liker eller ikke spiser opp reinkjøtt, men unntaket kom altså i Kautokeino, stedet med mange flere rein enn mennesker. Her burde de kunne sitt reinkjøtt. Reinen som jeg fikk servert smakte sterkt av stress.

Rein som er stresset når den slaktes gir en skarp og bisk smak. Er det ingen som lukter på kjøttet før de serverer det til gjestene sine?

Gullgruve

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi legger den tragiske reinen bak oss. Fra hotellet blir vi hentet med bil. Fotturen til Reisa nasjonalpark starter ved Bidjovagge. Sjåføren vår er en kunnskapsrik guide. De 40 minuttene turen tar går som en lek. Det viser seg at sjåføren skal levere noe til moren sin. Hun er på besøk hos Mikkel Nilut, målet for dagens tur. Han tilbyr seg å ta med sekkene våre. Ute er det 25 varmegrader og knallsol. Vi takker ja til å slippe å svette med sekkene også på turen.

Bidjovagge var en gullgruve. I dag er gruven stengt, men det snakkes igjen om at gruven skal åpne.

Turen mot Reisavann går på sti. De første tre kilometrene går vi i viddeterreng. Det er ikke så gode turbeskrivelser på denne delen av turen, men vi har fått med oss oss noen gode anvisninger. Ved Reisavann/Ráisjávri finner vi Nordkalottleden, som gjør det lettere å finne fram.

Deler av turen går på klopper, altså trestier lagt ut i myren. Vi krysser noen fantastiske klare elver, spiser multebær og koker oss kaffe halvveis.

Mange lurer på om Finnmarksvidda er bare mygg og knott. På formiddagen er myggen ikke så ille. Men når ettermiddagen kommer sigende er det flere av de flyvende terroristene rundt oss. Selv med myggspray kan den irriterende summingen være ganske plagsom. Mygghatt er genialt. Den holder mygg og knott unna øyne, nese og munn. Jeg kjenner at jeg blir roligere med mygghatt. Men faktum er at jeg bare bruker den to ganger på hele turen. Ernst brukte aldri sin. Det var rett og slett ikke noe mygghelvete, bare varmt og deilig sommervær.

Mikkel og Inger Marie Nilut

Ni kilometer går fort uten ryggsekker. Hos Inger Marie og Mikkel Nilut sitter familien på terrassen og nyter sommervarmen. Vi får kaldt kildevann før vi hopper i vannet og bader av oss svette.

Det banker på døra, og Inger Marie henter oss til middag. Hun har kledt seg i Kautokeino sommerkofte. Hun leder oss til baksiden av huset. I grillhytta sitter Mikkel med bidospanna klar. Inger Marie gir oss en velkomstjoik før vi kan spise bidos. Bidos er en slags lapskaus med reinkjøtt. Og nå er det virkelig ingen skarp smak av reinkjøttet. Dette er snadder. Vi spiser og prater, Inger Marie og Mikkel er gode å snakke med. Det blir rett og slett mange timer med prat og joik i grillhytta. Så byr Mikkel oss med på tur med langbåt (elvebåt) på Reisavannet/Ráisjávri.

Kveldssola bader oss i gyldne toner. Det er så vakkert på vannet. Vi stopper for å høre noen fiskeskrøner fra et par fiskere som ligger ved enden av vannet, de samme to vi snakket med på formiddagen da vi kom gående. Da viste de oss poser fulle av rød røye. Ikke tvil om at det er fisk i dette vannet.

Før vi legger oss kikker vi opp mot geviret som henger inne i gjestehytta der vi bor. Det er enormt! Bukken var gjeldet. Mikkel har fortalt at bukken ikke gikk med flokken mot kysten om sommeren, men ble værende ved sommerboplassen. Da han skulle slaktes valgte Mikkel å skyte han. Da veide han 100 kilo!

Fra Bidjovagge er det ingen mobildekning. Hos Mikkel Nilut er det strøm, enn så lenge, kraftselskapet truer med å slutte å vedlikeholde kraftlinja. Det er kanskje ingen lukrativ tjeneste, men du verden hvor mye det betyr for reindriftsutøvere og farende fanter som oss at det finnes noen som Mikkel som bor her ute. Men lett er det ikke å booke gjestehytten hos Mikkel Nilut. Du må beregne god tid før du får svar, eller rett og slett gjøre som oss: overlate det hele til Up Norway.