Vi besøker verdens vakreste foss

Mollisfossen.

Mollisfossen er kanskje verdens vakreste foss. Ikke stor og prangende, men vakker. Padleturen ned Reisaelva ble en ny og spennende opplevelse for oss. Turen endte midt i jacuzzien.

To dagers padletur i mektig natur.

Ernst og jeg er på villmarkstur. Vi startet med Tamsøya før vi gikk over vidda fra Bidjovagge via Mikkel Nilut camp ned til Nedrefosshytta. Nå lar vi beina hvile og skal padle ned Reisaelva med overnatting på Siemmastua.

Reisaelva har sjeldent lav vannstand. Dermed må vi gå tre kilometer fra Nedrefosshytta for å finne kanoene. Her venter også turguide. Vi har valgt guide ned elva. Siden vi reiser en såkalt kuratert reise med Up Norway trenger vi ikke tenke på praktiske ting som kano, hvor finne guide og mat.

Up Norway har avtale med Amazing Troms. De stiller med erfaren turguide de to dagene vi padler ned Reisaelva og serverer nydelig lokal mat.

Vi har tenkt at det er tryggest med guide siden elva er så stor med mange stryk. Men nå har elva veldig lav vannstand, og med desto flere store steiner som stikker opp. Normalt går elvebåter og kanoer over steinene, nå står steinene som spyd opp av vannet, akkurat der strømmen vil føre kanoen. Dermed må vi rett og slett trekke kanoene ned de verste strykene. Og vi er glade for guiden som kjenner elva!

Mollisfossen

Verdens vakreste foss?

Vi skal ha lunsj ved Mollisfossen. Fossen er 269 meter høy med 149 meter fritt fall. Den buldrer bra, tross lite vann. Men det mest overraskende med Mollisfossen er hvor vakker den er, og de vakre omgivelsene. Dette må da være verdens vakreste foss?

Vi besøker fossen en dag med blå himmel. Fossefallet er hvitt mot grå stein og blå himmel. Foran fossen er det en gigantisk blomstereng med irrgrønt gress og fargerike sommerblomster. Og nederst i fossen komplimenterer en regnbue bildet.

Mollisfossen får vann fra elva Mollesjohka, midt inne på Finnmarksvidda. Det er jo nesten «hjemmebane», Mollisjok fjellstue er midt i mitt barndoms påskeparadis.

Hvit duk

Lunsj ved Mollisfossen.

Lunsjen ved Mollisfossen får fram smilet. Deilig reinwraps, rabarbrasaft fra Reisa og ikke minst tørket reinkjøtt, servert på hvit duk og stettglass.

Etter lunsj kommer vi til noen roligere partier av Reisaelva. Vi får noen fine padlestunder nedover. Elva er så klar at du ser bunnen flere meter ned. Dessverre er det lite fisk i elva i år, men noen laks, om enn små, ser vi fra kanoen.

Siemmastua

Oppover Reisaelva er det mange ulike hytter som kan brukes av de som ferdes i nasjonalparken. Siemmastua er eid av Statsskog og til fri bruk. Det er to hytter på den ene siden av elva og en hytte på den andre siden. Vi har fått hytten fra 2016. Den er enkel, med køyesenger og gassbluss, men nydelig bygget i laft og villmarkspanel. Også innredningen er laget med tre som viser trestokkens siluett.

Interiøret i Siemmastua.

Amazing Troms har sendt med deilig mat. Vi mangler ingenting der vi sitter og nyter stillheten. DAB-radio er like fraværende som mobildekningen. Liker du ikke stillhet er ikke dette turen for deg.

Reisadalen har vært ferdelsåre mellom Finnmarksvidda og kysten. På andre siden av elven er det bergkunst malt på fjellet. Maleriene er 3-4 000 år gamle. Det er litt ærefrykt å kikke på maleriene. Dette er malt direkte på steinen, og altså ikke risset inn som annen bergkunst.

500 år gammelt tre

Det er få mennesker som vandrer langt elva. Om kvelden får vi plutselig besøk av en syklist. Det vil si, karen fra Tromsø måtte bære sykkelen omtrent hele veien fra Saraelv. Stien er uegnet til sykling. Mange turister tar turen til Mollisfossen med elvebåt. Utenom disse turistene er det lite menneskelig aktivitet disse dagene.

Etter en god natt i Siemmastua padler vi videre nedover Reisaelva. Elva har endret karakter, den er nå tøffere og hissigere. Det betyr mye inn og ut av kano for vår del. Å padle elva med kano er vanskelig. Senere i sommer blir det mulig å bruke packraft som skal være enklere å manøvrere og ikke fullt så stiv når du skal ned stryk med mye stein. Men uansett farkost bør bagasjen sikres mot vann og mobiltelefonen legges i vannsikker pose.

Siemmakongen/Reisakongen.

Med guide unngår vi alle uhell. I stedet får vi hilse på Siemmakongen/Reisakongen, et 500 år gammelt furutre. Treet står på en holme i elva og er virkelig digert. Litt pjusk i toppen, men solid i stammen. Da treet var et nysådd konglefrø ble reformasjonen innført og Norge ble en del av det dansk-norske riket. Så gammelt er treet!

Bobler og jacuzzi

Vi har gått og gått og padlet og padlet. Plutselig er vi ved padleturens ende, Saraelv. Sekker blir lastet i bilen og vi blir fraktet ned til Reisastua lodge der en overraskelse venter.

Roar Olsen, innehaver av Reisastua lodge, tar imot og viser vei til toppen av overnattingsstedet. Vi blir innlosjert i kongesuiten, med kjøkken, bad og tre soverom, og den nydeligste utsikten over Reisaelva.

Reisastua lodge er stedet for laksefiskere. Her går det mye i fluer og døgn, kilo og slikt som bare laksefiskere kan skryte av. Men altså, utenfor Kongesuiten der vi bor er det en romslig jacuzzi. Nå serverer Roar avkjølte bobler til to som har kost seg på villmarkstur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s