Kambodsja som ferieland? Helt klart. Men her er ikke Granca-style. Vi starter vår lille rundtur i hovedstaden Phnom Pehn.

Det er mange flyruter som er endret etter pandemien. Å reise til Phnom Pehn innenfor rimelighetens grenser betyr to mellomlandinger og en flytur på 22 timer. Så etter å ha spist lunsj, frokost og lunsj før vi landet i Kambodsjas hovedstad, var det godt å bli hentet med hotellets bil på flyplassen. Flyruta var med Emirates Oslo – Dubai – Singapore – Phnom Pehn.

Vi hadde kjøpt e-visum fra kambodsjanske myndigheters offisielle visumside. Billig og veldig greit, da slipper du kø i passkontrollen. Anbefales! http://www.evisa.gov.kh

Før vi reiste var det naturlig med litt research. Det viste seg at Lonely Planet var skuffende utdatert. Vi ble advart om sterk kinesisk dominans, noe som ikke viste seg å holde stikk. Her var knapt en kineser å se. Og turen fra Phnom Pehn til Siem Ream kunne kun skje med bil eller fly i følge samme reiseguide. Båtturen på elven og innsjøen med samme navn, Tonlé Sap, fra hovedstaden hadde sluttet og gå, det var heller ikke korrekt informasjon. Riktignok er hurtigbåtene blitt erstattet med minibusser på landeveien. Men hvem trenger å reise hurtig? Firmaet taraboats.com seiler med restaurerte gamle båter opp elven, serverer lunsj og lar oss nyte turen før de tar oss det siste stykket inn til Siem Reap med bil.

En herlig tur. Men først må vi besøke Phnom Pehn. Byen ved Tonlé Sap- elven har gjennomgått store endringer de siste årene. Her har kineserene vært på ferde og bygget utallige høyhus. Reguleringsplanene har ikke tatt høyde for livet på gateplan. Resultatet er at det er nesten umulig å være fotgjenger i Phnom Pehn. Fortauene er sperret av uteservering, butikker, parkering av bil eller scooter eller søppel. Det er nesten totalt uframkommelig. Og det å gå i veien er ikke tilrådelig.

Løsningen er tuktuk. De er overalt. Og med å bruke en av de mange appene som er tilgjengelig, som Grab, som vi valgte, kan du bestille tuktuk fra der du står til dit du skal. Og den kommer uhyre raskt, og koster nesten ingenting, men snor seg lett i trafikken og kommer raskere fram enn biler. Og med appen slipper du alt bryet med diskusjon om pris, vekslepenger og tips.

Jeg har ikke sjekket ulykkesstatistikken for tuktuker i Phnom Phen. Vi så ingen ulykker eller følte oss utrygge. Ikke etter å ha prøvd tilværelsen som fotgjenger,

Killing Fields

Kambodsja har en blodig historie i nær fortid. Fra 1976 til 1979 regjerte Pol Pot. Han og hans medsammensvorne drepte to millioner kambodsjanere i løpet av tre år, av i alt åtte millioner innbyggere. De døde av sult, tortur eller bare ble utslettet. Pol Pot var et kommunistisk terrorvelde uten sidestykke i verdenshistorien. Før vi reiste hjemmefra hadde vi klarte å skaffe filmen «Dødsmarkene», «Killing Fields» fra 1984. Vi var vel forberedt for en dag i terrorens tegn.

Besøk på dødsmarken

Det er ingen lystelig dag vi har foran oss. Men for å sikre oss riktig informasjon har vi funnet en anbefalt tur gjennom Tripadvisor. Vi hentes med minibuss på hotellet. Neste stopp er Killing Fields.

Det var flere hundre massegraver i Kambodsja etter Pol Pot- regimet falt. Denne utenfor Phnom Pehn er gravd ut og gjort til et minnested. Andre dødsmarker ligger strødd rundt i Kambodsja, mange har ikke etterlatte igjen som kan lete etter levninger.

Guiden vår gir en grundig innføring i det som skal komme. Vi er forberedt på at vi kan se beinrester, klær eller tenner som stikker opp av jorden. Og det er det. Tross utgravningene på 1980- tallet ble bare de øverste lagene gravd opp. 20 000 personer ble drept og dumpet i massegravene som ligger som store nedsenkninger i bakken.
Vi ser massegraver og bokser der levninger som stikker opp fra jorden blir lagt. Det er en veldig rar stemningen i gruppen. Vi passerer treet der barn ble slått ihjel og en egen massegrav der alle likene ble funnet hodeløse. Ingen vet hvor hodene er. For buddhister er dette helligbrøde. Om hode og kropp ikke gjenforenes vil ånden aldri få hvile.

De hodeløse likene var Røde Khmer-soldater som kom tilbake fra et mislykket angrep i Vietnam og ble drept av sine egne.

Til slutt kommer vi til bygget som huser alle levningene som er gravd ut fra massegravene. Stabler på stabler med hodeskaller, bein og klær. Hodeskallene er merket med kjønn og anslagsvis alder. Vi kjøper en blomst fra blomsterhandleren og gir vår siste hilsen til ofrene for Pol Pots terrorvelde.

S-21

Alle ofrene fra disse dødsmarkene kom fra sikkerhetsfengselet Toul Sleng, eller S-21. 20 000 fanger var innom fengselet før de ble fraktet ut av hovedstaden og drept i Killing Fields. Mange etter ufattelig tortur. Bare åtte voksne og fire barn overlevde. En av dem lever fortsatt, og han møter trofast opp hver dag for å vitne om grusomhetene han og medfangene opplevde. 87 år gamle Bou Meng overlevde fordi han var god til å male. Dermed ble han satt til å lage portretter av Pol Pot. I ettertid har han malt opplevelsene sine. Tidligere var disse maleriene utstilt i Toul Sleng, men mulig det ble hard kost for enkelte turister. Jeg kan i alle fall huske bilder som brant seg fast i netthinnen av drap på babyer, vanntortur og andre grusomheter.

Byen Phnom Pehn

Kambodsjas hovedstad byr heldigvis på mer enn terrorhistorie. Byen har et yrende natteliv, mange markeder der du kan finne alt fra fake Calvin Klein til ekte antikviteter, men det meste er juggel og vås. Noen gode butikker, noen veldig gode restauranter og mange massasjesalonger. Kambodsjanere sverger til massasje, så det finner du overalt. Salonger på gateplan koster åtte dollar, på hotellene er prisen gjerne 40-50 dollar. Vi velge å oppsøke organisasjonen Seeing hands som organiserer blinde massører.
Vil du ha myk, medium eller hard massasje var valget. Jeg valgte medium, og ble rundknadd slik at jeg hadde blåmerker på kroppen etterpå. Men godt var det. Og prisen var åtte dollar.

I Kambodsja kan du bruke amerikanske dollar overalt, noen ganger får du riel tilbake, etter fast vekslingskurs, andre ganger dollar.

Vi bruker norske mobiltelefoner, låner WiFi på hoteller og restauranter, og har i tillegg kjøpt e-sim fra Airalo. Du kan kjøpe 1 G mobiltrafikk fra din mobiloperatør som Phonero for 499 kroner, eller betale 150 kroner for 5 G fra e-simleverandører som Airalo. Du trenger mobildata til tuktuk, kjøpe billetter på attraksjoner eller finne frem med kartapper. Da er e-sim en god løsning.

---