Is og pingviner er det jeg tror venter meg i Antarktis. Foto: Vassil Tzvetanov.

Min store drøm i livet er å reise til isødet. Det enorme kontinentet som ligger som der helt i sør. Der det ikke er veier og byer, men pingviner. I januar skal jeg få drømmen min oppfylt.

Da går Ernst og jeg om bord i flyet til Buenos Aires. Og noen dager senere går neste fly så langt sør i Amerika det er mulig å komme. Ushuaia er verdens sørligste by og ligger i et område av Argentina som kalles Ildlandet. Alpintlandslaget var nylig i Ushuaia på treningsleir, og hjembyen min Hammerfest, en gang verdens nordligste by, er vennskapsby med verdens sørligste by, Ushuaia.

Jeg vet ikke hvorfor Antarktis er min store drøm. Kanskje det er fordi jeg elsker pingviner? Disse rare svart-hvite fuglene som ikke kan fly? Er det stillheten? Eller er det skjønnheten i isen? 28. januar går hurtigruta Fram ut fra Ushuaia og til Antarktis, målet for mine drømmer.

Jeg aner ikke hva som venter meg der. Jeg har sett bilder, og videoer som viser pingviner, is, snø, kulde og hvaler. Men alle som har vært i Antarktis sier stillheten er det de husker best. Og at det er vakkert.