At penger har ulik verdi, avhengig av hvilket land du er i, det er jo velkjent. Likevel dro jeg på smilebåndet når 50 millioner ble båret inn på vekslingskontoret.
Nå er jo 50 millioner kyat ikke all verden. Rundt regnet er 1000 kyat 1 US dollar, altså var det 50.000 US dollar, eller ca. 350.000 kroner, som ble levert i to plastposer på vekslingskontoret her i Yangon, mens vi sto i kø og skulle veksle 100 US dollar. Også det krever at du har lommebok som har plass til penger – mange penger. Den største seddelen vi har støtt på er 5000 kyat-seddelen. Hva de bruker 100 kyat-seddelen til vet jeg ikke. Den er både krøllete, skitten og lukter ille, når du får den som vekslepenger. Stor sett havner disse sedlene nederst i veska. De er ypperlig å ha når du besøker et tempel. For slike har gjerne både to og tre kasser til å gi penger i, og dermed får den illeluktende 100 k-seddelen sin anvendelse.
Du blir ikke klok på prisene her. Noen ting koster nesten ingenting, sett med norske øyne og lønninger. Andre ting er overraskende dyrt. Da er vi gjerne i områder med utlendinger. Og er andre utlendinger som meg, så betaler jeg heller en stiv overpris enn å prute på femtiøringen.
Yangon har fått mange minibanker det siste året. ATM er plassert i områder der utlendinger ferdes. Men skal du besøke landet er rådet fortsatt å bunkre opp med dollar og ta turen innom vekslingskontoret. Kredittkort kan du bruke til å betale hoteller med, i alle fall hvis det er slike av internasjonal standard. Myanmar er enn så lenge et kontant-land.
Jeg tenkte faktisk på Treholt-saken da jeg sto på vekslingskontoret og så alle pengene. Godt Treholt ikke var spion i Myanmar. Pengebeviset hadde tatt litt andre dimensjoner her.