Et typisk måltid på myanmarsks vis. Ris med tilbehør, pluss suppe. På bildet er det hele ni små skåler med at fra suppe til bønne, mais og fisk i karri.

Olje og sukker er sagt å være hovedingrediensene i det Myanmarske kjøkken. Fullt så ille er det ikke. Yangon har mange gode restauranter fra alle typer «kjøkken». Liker du mat fra gateboder, er det stort sett ganske trygt.

En liten sukkerbombe som smaker helt fortreffelig. Nougatis med stekt ananas og karamellsaus på restaurant Shwe Sa Bwe.

På restaurantsiden er Yangon helt på høyde med andre byer i Asia. Noen færre restauranter enn storbyer som Bangkok, men tatt i betraktning at det tidligere ikke var så lett å reise rundt i Myanmar, er det mange gode restauranter å besøke. Etter noen dager i byen kan vi ikke si vi sitter inne med den fulle oversikten, men to steder peker seg positivt ut: Swe Sa Bwe ved Inya Lake og House og Memories.

Swe Sa Bwe

Restaurant Swe Sa Bwe er egentlig en kokk- og kelnerskole, der ungdom fra fattige familier får opplæring i 11 måneder, og blir ettertraktet arbeidskraft etterpå. Det kan du nesten ikke merke på verken maten eller servicen, bortsett fra at det er noen flere kelnere enn på vanlige restauranter. Maten holder høy kvalitet, er smakfull og ypperlig presentert. Vi fikk bord ute på terrassen som er hyggelig innredet med hvite tremøbler og levende lys.

Maten er fransk. Vi valgte porsjerte egg med asparges og sprøstekt lotusrot til forrett. Hovedretten var whiskyflamberte kongereker på eplekompott med nougatiskrem med stekt ananas og karamellsaus. Bare desserten var verdt turen! At du i tillegg vet at du gjennom dette besøket bidrar til utdannelsen av ungdom fra Myanmar, gjør at du kan tilgi mye. Vi fant i grunnen ingenting å utsette på vår kveld, der vi til og med fikk kjøpt vin i glass. Treretters middag har fast pris, 28000 kyat, altså 196 kroner.

House og Memories

Vi lot oss lokke til dette gamle huset på grunn av historien. I dette huset hadde Aung San Suu Kyis far, Aung San, kontor under frigjøringen fra britene. Hemmelige møter ble holdet i dette huset, som har holdt Aung Sans kontor intakt, og hvor gjestene kan prøvesitte bak hans skrivebord.

Stedet har asiatisk mat, fra Myanmar, Thailand og Kina. Vi valgte vårruller og and i en krydret saus. Herlig mat, der smakfulle krydder åpenbarer seg i ganen mellom hver munnfull. Dette er nok et typisk sted for utlendinger, men verdt et besøk med sin rustikke sjarm av gammelt treverk. Prisnivået er greit, en rett koster 6500 kyat, rundt 50 kroner.

Mange retter                         

Et typisk måltid i Myanmar består av en tallerken ris og mange fat med ulike tilsettinger, pluss suppe. Typisk retter er kokte grønnsaker i kraft, mais, fiskesauspate, bønner og kjøtt og fisk. Både kjøttet og fisken er ofte laget på en karripaste som er relativt oljeholdig, men slett ikke så ille som guidebøkene skal ha det til.

På lokale restauranter varierer prisene på slike måltider fra 20 til 50 kroner. Du kan ikke regne med at lokale restauranter har verken vin eller øl.

Myanmar øl

Lunsj på en enkel gatekafe. Nudler stekt i olje med kylling og grønnsaker, pluss en liten skål suppe. Øl solgte de ikke, men hentet til oss fra kjøpemannen over gata. Enkelt kjøkken, men likevel smakfullt og godt.

Myanmars øl heter Myanmar. Det er et relativt lyst øl, men noe søtere enn det vi er vant til. Og da kommer vi til sukkerdelen av denne saken. Her er mottoet at alt blir bedre med litt sukker, fra øl til Pringles og appelsinjuice. På et besøk vi var på, fikk vi servert et glass med blank væske og noe som lignet isbiter oppi. Siden isbiter er noe du aldri må få i deg i slike land som Myanmar, ble glasset mitt stående. Min reisekamerat var litt tørst og tok sjansen, for å oppdage at det ikke var isbiter som fløt rundt i væsken, det var sukkerklumper.