Vi lurte oss til å ta et bilde, tross det idiotiske fotoforbundet, og klarte å fange et par i tett tango på scenen.

Vil en tangokveld være en turistfelle. Med billig vin, dårlig mat og slett dansing? Vi lot det stå til, og ble positivt overrasket. Det var bra musikk, god vin og flott dansing.

Tangokvelden på Vertana er omtalt i Lonely Planets guidebok for Buenos Aires og i Tripadvisor. Men når kvelden koster 1400 kroner, er det jo å foretrekke at det er kvalitet. Det var det heldigvis.
Vi bodde på hotell i San Telmo, og Ventana lå bare et par kvartaler unna vårt hotell. De har også henteservice med minibuss. Og du kan betale med kredittkort, noe som hjelper på logistikken, ettersom minibanken gir ut maksimum 1000 pesos (akkurat nå ca. 900 kroner) per uttak.

Maten

Lokalet på Ventana er mørkt og bordene står tett.

Lokalet består av mørke murvegger med bilder og plakater av argentinske helter som Maradona og pave Francis. Publikum sitter tett i tett ved bord ved scenen. Showet starter etter middag, og kelnerne klarer effektivt å betjene alle gjestene.
Middagen er en treretter. Vi valgte baby biff til hovedrett. Det var et utsøkt stykke biffkjøtt, mørt, saftig, og smakfullt. Og slett ikke i størrelse baby. Det var et velvoksent stykke kjøtt, servert med pommes fritt og en enkel saus. Enkelt og smakfullt.

Showet starter
I det vi er i ferd med å avslutte desserten er showet i gang. Sceneteppet går opp, og vi får beskjed om at det er forbudt å fotografere. Her er det noen som ikke skjønner sosiale medier. Tenk den gode omtalen av showet de går glipp av, når folk ikke får legge ut bilder på sosiale medier. Vi dristet oss til å ta et lite bilde med dårlig kvalitet, likevel.
Så starter det forrykende showet. I nummer etter nummer svinger parene seg over gulvet. Alvorlig mine og et imponerende fotarbeid. Det er i føttene tangoen sitter. Og den ligner lite på den vi så i «Skal vi danse» på TV2. Høye spark og raske rytmer. Sensuelt utstrakt vrist, raske trinn og spektakulære løft. Damene i stramme tettsittende kjoler. Herrene i vide dressbukser, jakke og panamahatt. Oljekjemmet hår og blyantsmal bart. Det oser sensualitet mens parene farer over scenegulvet.

Evita
Så blir det stille. Sceneskifte, og en hvitkledt kvinne kommer alene inn på scenen. Bilder av Eva Duarte/Perons liv fyller veggen bak kvinnen som synger «Don’t cry for me Argentina». Det kunne blitt kleint, men det ble rørende. Bildene taler sitt språk, og mannen på nabobordet, en ekte argentiner, tørker øynene når sangen stilner.
Etter pausen er det en livlig gjeng som spiller musikk fra Andesfjellendene, med panfløyte og trommer.
Forestillingen viste dans med kvalitet. Rundt oss på bordene var det ikke bare turister som vi hadde forventet. Å gå på tangoforestilling gjør argentinerne også. Og med bra musikk og god mat, var det en kveld som kan anbefales.

Link til hjemmesiden til Ventana: http://www.laventanaweb.com/