Japan – annerledeslandet

Fjell med form som en sukketopp mot en blå himmel.

Det ikoniske fjellet Fuji sett fra togvinduet.

Skal du til Japan kan du likegodt forberede deg på å komme til en annen verden. Mens stadig flere land blir mer strømlinjeformet og likt våre vestlige land, har Japan fremdeles sine særegenheter i behold. Gjestgiverier med onsen-bad, verdens mest effektive jernbanenett og mattradisjoner av en annen verden. Men, det er best å forberede seg, og lese seg opp i god tid før reisen.

Bilde av togsett. Toget er perlegrått og lokomotivet har en spiss "snute".

Tog er den enkleste måten å reise på i Japan. Shinkansen er rask og effektiv.

Allerede på toget inn fra flyplassen skjønte vi at vi var i utakt med den jevne japaner. Vi svettet og strevde med håndbagasje og kofferter på toget som minnet mer om en t-bane, og spesielt det å bytte linje halvveis ble en utfordring. Så hva gjør folk i Japan, jo det kommer jeg tilbake til.

Hotell var forhåndsbestilt, og vel av t-banen fant vi en drosje som tok oss til hotellet. Vi skulle være fire uker i Japan og hadde derfor planlagt å reise en del rundt i landet. For å gjøre dette enklest og billigst mulig hadde vi kjøpt Japan Rail Pass.

Tog

Et pass som gir fri reise med tog i tre uker koster 59.350 yen per voksen – det tilsvarer etter dagens kurs 3.850 NOK. Et pass for en uke koster 29.110 yen, eller rundt 1.900 kroner. For detaljer se: http://www.japanrailpass.net/eng/en003.html Bare husk: Japan Rail Pass må kjøpes før du ankommer Japan, det er ikke til salgs i Japan.

Men den nokså høye prisen til tross – å kjøpe enkeltbilletter er slett ikke billig. Togene i Japan er både raske og luksuriøse, og avstandene er store. På ti timer kommer du fra Tokyo til Sapporo, 1.300 kilometer lenger nord. Men det skyldes at halve distansen må forseres med «normale» tog. De tre første timene til Aomori går med hurtigtoget Shinkansen.

Husk å bestille plassbillett på toget.

Bagasje

Grønne vekster, vann og en brun liten hytte ved vannet.

Japanske hager er etstetikk og ro.

Da vi etter en uke i Tokyo la ut på vår første togreise hadde vi snakket med en japansk venninne som heldigvis gjorde jobben som kulturell tolk for oss. Hun kunne fortelle hvordan japanere flest ordner med bagasje når de reiser fra sted til sted. Den karteres – det vil si, i hotellresepsjonen har de fraktpapirer slik at du bare fyller ut hvor du ønsker å møte koffertene dine neste gang. Da kan du reise betydelig mer ubesværet på toget som har alt – bortsett fra oppbevaringsplass til bagasje.

Vi valgte å dele bagasjen i to kofferter, en som «reiste» ett hakk bak oss til enhver tid, så når vi reiste til Sapporo, så reiste den største kofferten i forveien til hotellet vi hadde booket oss inn på i Osaka, og stod pent og ventet på oss der da vi kom frem etter fire-fem dager. Fra Osaka dro kofferten til Yokohama, mens vi dro til Shimoda først.

Mat

En syltet blekksprut holdes mellom to pinner. Under ser vi ris og andre ingredienser.

Innholdet i en japansk lunsjboks kjøpt på toget, syltet blekksprut.

En annen ting vi raskt la merke til var at alle jernbanestasjoner i Japan hadde egne matutsalg. Dette synes vi var kjempepraktisk etter at vi hadde forsøk oss på bentoboksen (japansk lunsjboks med delikat tilberedt mat) togvertinnen hadde å by på og funnet ut at utvalget var litt for snevert for våre ganer. Halvveis til Sapporo var jeg derfor innom det lokale matutsalget for å kjøpe turmat. Litt stresset av kort tid mellom ankomst og avgang, stupte jeg ned i en boks og fant to esker med delikat utseende fiskeegg, østers og tare. «Mmm, dette blir en god ettermiddagssnack på vei til siste stasjon», var tanken. Stor var derfor overraskelsen når vi etter et par timer dro frem boksene og fant ut at det var en bunnfrossen kjempeporsjon i hver boks.

Vel fremme i Hakodate på øya Hokaido var boksen fortsatt frossen da vi kom på hotellet. Da den var halvtint skjønte vi at dette ikke var ment som reisemat. Etterpå ble vi fortalt at all maten i disse butikkene var «bygaver» som japanerne har tradisjon for å ha med seg hjem når de har vært på reise. Akkurat vår boks hadde et innhold du må være japaner for å like.

Dermed ble det kulinariske høydepunktet på vår togreise bentoboksen som jeg be tildelt da togvertinnen bare hadde en boks med kjøtt igjen, og den fikk reisefølget. Sjømatboksen inneholdt blant annet en deilig syltet blekksprut, med hode og tentakler. Det kunne vært verre, den var i hvert fall død.

Tørket blekksprut ligger stablet oppå hverandre. Grå, brun farge.

Tørket blekksprut på markedet.

Mens vi er inne på mat. Sushi og sashimi var det selvsagt ikke vanskelig å få fatt i – og i tillegg til alle kjente arter av tunfisk og makrell, var det selvsagt rå reker, skjell og annet godt og rått fra havet. Noen spesielle restauranter bød også på Jingisukan (http://en.wikipedia.org/wiki/Jingisukan ) – Djengis Kahn – som rett og slett er fårekjøtt som du tilbereder selv ved bordet.   Shabu-shabu er en annen tradisjonell rett som tilberedes selv. Her er det imidlertid rask koking av tynne biter kjøtt og grønnsaker som er måltidet. (http://en.wikipedia.org/wiki/Shabu-shabu).

Kobes berømte biff

Et stykke rått kjøtt, marmorert, med oppskåren hvitløk foran.

Kjøttet i Kobebiffen er fantastisk marmorert. Vi spiste Kobebiff i – selsagt – Kobe.

En av de største kulinariske opplevelsene var likevel besøk på en biffrestaurant i Kobe der de kun hadde en rett på menyen – nemlig kobebiff. Vi besøkte en tradisjonell familedrevet restaurant som hadde tilhold på toppen av en ni etasjes bygning. Her satt du rundt kokkenes arbeidsbenk og spiste i en halvsirkel. Vi var de siste lunsjgjestene denne dagen og hadde kokkens fulle oppmerksomhet mens han tilberedte det lokale biffkjøttet med stor rutine. Her ble det ikke sølt med kasseroller og panner – kjøttet og grønnsakene ble tilberedt rett på den polerte stålplaten som hadde varme og kalde soner. Og er kobebiff verdt reisen og prisen? Absolutt, det er usedvanlig fettmarmorert, mørt og velsmakende. Men som med de fleste måltidene i Japan – halve opplevelsen lå i omgivelsene og selve serveringen.

Michelin-byen

Gullfarget fat med rå fisk, dandert med blomster og pynt.

Sashimi servert på trestjernes Michelin-restaurant i Tokyo.

Tokyo er for øvrig den byen i verden som har flest Michelin-stjerner. I skrivende stund er det tolv restauranter i den japanske hovedstaden som innehar tre stjerner, 255 restauranter har enten en eller to. Vi besøkte selvsagt en av de tradisjonelle, Hamadaya, i dag har den «bare» to stjerner, men i 2012 da vi besøkte den hadde den gjort seg fortjent til tre stjerner. Sju retter + dessert, én av rettene inneholdt kjøtt, resten var skilpaddesuppe, ål, reker, kråkebolle, blekksprut, krabbe og all verdens deilig fisk, i små delikate porsjoner med sopp og grønnsaker. Pris: Drikke 64 kroner, mat 4.500 kroner for to personer.

Ryokan

Strand med fargerike parasoller og mange mennesker.

Stranda i Shimoda i august er som strender i resten av verden. Overfylt.

Vi ønsket å oppleve den tradisjonelle måten å bo på hotell, på, Da vi kom tilbake til Tokyo etter tre uker på farten i Sapporo, Osaka, Kyoto, Kobe, Hiroshima og badestranda nær Shimoda, et par timer sør for den travle hovedstaden tok vi derfor inn på en tradisjonell ryokan midt i Tokyo (http://www.sadachiyo.co.jp/e/eindex.html), som også inneholdt en onsen – et minispa med naturlig vann fra varme kilder.

Bord med mange ulike små retter dandert på en blå duk.

Dagens frokost består av både fisk, grønnsaker, ris og suppe.

Her sover man på matter på gulvene og sitter på stråmatter både på rommet og i frokostsalen. Og hvilken frokost (se bilde) – bare overgått av middagen samme sted. 16 små og store retter. Tok bare halvannen time …

Bord dekket med en haug av små skåler med mat i. Noen skåler står på varmerist.

Middagen i vår roykan består av uendelig mange retter. Legg merke til at Reiseruud er kledt i kimono.

Roykanen hadde 16 rom og var en opplevelse. Som gjest subber du rundt i kimono og tøfler, drikker te, bader og nyter livet. Å bo i en roykan er noe du bør unne deg.

Kyoto – Osaka – Hirosima

En geisha i rød kimono, hvitpudret ansikt og oppsatt hår.

En geisha i Kyoto.

Å besøke Japan uten å være innom Tokyos forgjenger som hovedstad vil være helligbrøde. I Kyoto finner du det opprinnelige Japan 500-600 år tilbake. Her er Japans eldste knivprodusent fortsatt i drift midt i handlestrøket, her er det templer og palasser, en gate full av geishaer (japansk selskapsdame – se http://no.wikipedia.org/wiki/Geisha) – jenter som har som yrke å underholde og konversere – ikke å prostituere seg.

Gult hotell som har baksiden av et kapell stikkende ut fra veggen i åttende etasje.

Hotellet i Osaka sett fra gaten. På veggen i åttende etasje stikker baksiden av kapellet ut.

Osaka, som bare er en halvtimes togreise unna er Kyotos rake motsetning – en moderne storby som er Japans tredje største – og her opplevde vi en gigantisk fyrverkerifestival. Hotellet vi bodde i var også en historie for seg selv. Det viste seg å være et populært bryllupshotell og holdt seg derfor med både pedikyr, manikyr, skredder og frisør – i tillegg til et gammelt bryllupskapell i europeisk stil, bygd inn midt i hotellets åttende etasje.

Gateskilt o Osaka med japanske tegn og en gullfarget sumobryter i plast.

Osaka er den moderne byen. Pulserende glorete, og helt forskjellig fra Kyoto.

I Hiroshima er de minnene etter atombomben som utslettet sentrum som er hovedattraksjonen. Vi var heldige og kom dagen før årsmarkeringen for bombens ødeleggelser 6. august 1945. Dermed slapp vi unna enorme folkemengder og direkteoverførte seremonier, men fikk en times gratis omvisning av en eldre herremann som gikk i lære som guide og gjerne ville praktisere på noen ekte turister. Itsukushima helligdommen på øya med samme navn kunne nås med en kort buss- og båttur. Dette er det ikoniske tempelet med en rødmalt post som er plassert slik at den står i havet ved flo sjø.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s