Angkor Wat er virkelig verdt et besøk. Men det er noen ting du bør tenke over før du reiser. (Foto lecercle)

Som turist har du et etisk ansvar når du besøker et land. Det er faktisk din plikt å ikke gi til tiggere på gaten, spesielt ikke barn. Heller ikke å jobbe frivillig på barnehjem er uproblematisk.

Christine Baglo skrev i Dagsavisen 9. mars om barnearbeidere på søppelfyllinger og barnehjemsbesøk i Kambodsja, http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1000/subcat1027/thread309727/#post_309727. Om turister som utstyrt med munnbind og kamera kommer i busser til søppelfyllingen utenfor turistbyen Siem Reap, ser på de umenneskelige arbeidsforholdene både voksne og barn lever under, før de setter seg i sine «airkondisjonerte» busser til neste attraksjon. I Siem Reap har antall barnehjem vokst. Når du vandrer rundt i byen, kommer barn bort til deg og ber deg bli med til barnehjemmet. Der får du se søte foreldreløse barn som danser og underholder, i håp om at du som turist vil donere noen kroner til barnehjemmet.

Det er noen år siden jeg sist besøkte Kambodsja, men allerede da var tiggende barn et problem. Spesielt i byen Siem Reap, siden den ligger ved Angkor Wat, som har tusenvis av besøkende hvert eneste år. Angkor Wat er på UNESCOs verdensarvliste, og er et av de fineste stedene jeg har besøkt.

Derfor skal du ikke gi

Grunnen til at du ikke skal gi penger til tiggende barn, er at barna da heller tigger enn å gå på skole. Det er også kjent at voksne utnytter barn. Selv om du gir penger til barnet, er det ikke sikkert barnet får beholde pengene. Oliver Twist var en litterær figur, men hans like finner vi dessverre over hele verden.

Skal du gi noe til barna i Kambodsja, finn en anerkjent organisasjon og gi pengene til dem. Jeg arbeidet tidligere for Redd Barna. Organisasjonen samarbeidet med lokale partnere. Men ved å gi pengene gjennom store organisasjoner som for eksempel Redd Barna, vet du at pengene kommer frem til barna.

Barneprostitusjon

I Shianoukville, ved kysten, besøkte jeg en gang en organisasjon som jobbet for å hjelpe fattige mødre med arbeid. Målet var å sette foreldrene i stand til å forsørge familien, slik at barna ikke trengte å jobbe som prostituerte. I Shianoukville var det dessverre mange vestlige turister som misbrukte barn som var på stranden seksuelt. Barna fikk betaling, men om noen skulle tenke tanken, det er faktisk forbudt, etter norsk lov, som norsk borger å kjøpe seksuelle tjenester fra barn under 18 år, selv om ugjerningen skjer på den andre siden av jorda.

Barnehjemsturisme

Det er mange stolte onkler, tanter og besteforeldre som har fortalt om barnebarn eller nieser og nevøer som har tilbragt et par uker som frivillig på et barnehjem i Afrika eller Asia. Om alt det flotte disse ungdommene gjør mens de er på barnehjemmet. Jeg har ikke lyst til å kritisere ungdommene som vil bidra, men vi må likevel tørre å si det ubehagelige; at slike kortsiktige engasjementer kan være til mer skade enn gagn for barna. Dette er sårbare barn, mange med liten voksenkontakt som vil oppleve at de emosjonelle båndene de knytter med de idealistiske ungdommene, brytes igjen og igjen.

Toms shoes

Og mens jeg er i det «gledesdrepende» hjørnet i dag. Det er ikke alltid at hjelpen du gir, oppnår den hensikten du har tenkt. For eksempel hvordan disse flate tøyskoene, Toms shoes, faktisk ikke gjør noen annen nytte enn å gi deg god samvittighet og et par dårlige sko. http://www.whydev.org/some-bad-news-about-toms-shoes/

Når vi som turister besøker et land, mener jeg det er vår plikt å ikke påføre verken landet eller innbyggerne større skade enn nødvendig og vise respekt for landets kultur og tradisjoner. Derfor har jeg heller ikke problem med påbudet om å dekke til håret i enkelte muslimske land. Jeg har jo skjørt over knærne i Peterskirken i Roma og bruker ikke topper med spagettistropper i Kambodsja. Men hvis noen kom drassende med en burka, da hadde jeg latt være å reise til det landet.