Er sykkelferie noe for meg?

Sykkelhjul i sand med sjø i bakgrunnen.

Sanddyner, sol og sjø. Vi var i Skottland, men der var det hetebølge.

Sykkelferie behøver ikke innebære svette og slit. Det kan like gjerne være mellom vingårder eller pub til pub. Vi har forsøkt begge variantene, og har blitt hektet på aktiv ferie.

Kristin på sykkel i forgrunnen med slott i bakgrunnen.

Frankrike hadde mange fine torneroseslott som du kunne besøke.

Første gang vi dro på sykkelferie i 2011 valgte vi å reise med Transprovence . De har arrangert turer i mer enn 20 år. Opplegget er enkelt. Du sykler på egen hånd fra sted til sted, mens bagasjen fraktes med bil. Du er altså ikke del av noen gruppe, men samtidig blir bagasjen tatt vare på. Vi valgte å sykle i Dordogne, et område av Frankrike vi ikke har vært i tidligere.

Store bunter av hvite og røde reddiker i forgrunnen.

I Sarlat smakte vi oss igjennom matmarkedet med alt fra reddiker til trøfler.

Turen var betegnet som middels krevende. Verken Ernst eller jeg var noen store sykkelfantaster på forhånd, men vi var trente. Og middels krevende, var ikke veldig anstrengende. Stor sett var vi ferdig med dagens etappe ved 14-tiden, slik at vi fikk tid til å utforske landsbyen vi kom til. Og i løpet av dagen hadde vi tid til å stoppe og drikke kaffe på en lokal bar, besøke et slott eller to, og spise lunsj med vin til. Oppladingen til sykkelferien var å sykle fra Stabekk til Operaen og ta et glass vin, og sykle hjem igjen. Så øvelsen med å sykle i lett promillerus hadde vi trent på.

Husfasader i gulgyllen sandstein.

Landsbyen Sarlat regnes som Frankrikes vakreste, og var et fint stopp på turen.

Sykkelveiene som Transprovence hadde lagt opp til var stort sett svært lite trafikkerte veier. Men det var trafikk, så det anbefales ikke å ha høy promille når du sykler.

Dordogne

Vi startet vår tur like utenfor Bordeaux, i byen Bergerac. Vi fikk utdelt sykler, og GPS, samt en reisebok der dagsetappene er beskrevet. Sykkelhjelmer hadde vi med hjemmefra. Første dag gikk mellom vinranker og vakre solsikkeåkrer. Terrenget er lett kupert, og dagsetappen på 38 kilometer ble raskt unnagjort. Vi hadde kjøpt loff, skinke og vin før vi dro fra Bergerac. Og første lunsj hadde vi med åtte kyr som stirret på oss.

Dordogne og Périgord er områder i Frankrike kjent for valnøtter og gås og and Vi spiste mye and, fra confit av lår, til gåselever og andebryst. Utrolig mye god mat. Men området er også kjent for grotter og hulemalerier, og levningene av den første europeer. Museet i Les Eyzies er vel verdt et besøk, men vær forberedt på at det er lite tilgjengelig informasjon på engelsk.

Slott og torturkamre

Landsbyen Sarlat regnes som Frankrikes vakreste, og er et av overnattingsstedene på turen. Og det var den virkelig. Hele byen er bygget i gulgyllen sandstein. Det er artige butikker og mye god mat å se, smake og lukte på. Et eget matmarked hadde fått plass i en gammel kirke.

Dalen har mange vakre slott og herregårder. Det ene slottet vi tok en avstikker til, var delvis gravd ut i fjellet. Her fant vi også et torturinstrumentmuseum. Det var de mest avskyelige instrumenter og innretninger. Noen med slitemerker, som beviste at de hadde vært i flittig bruk.

Vi stoppet også ved Josephine Bakers slott, der scenekostymer som hennes berømte banankjole hang sammen med informasjon om livet hun levde med de mange adoptivbarna sine. Slottet var et ordentlig torneroseslott, vakkert både parken og inne.

Vår tur finnes fortsatt i tilbudet til Transprovence. Les reiseruten her.

Pub til Pub

Kristin står på en topp med vidt utstyn.

Dag to av Skottland-ferien var den tøffeste dagen, der 14 prosent-stigninger avløste hverandre.

Sykkelturen til Frankrike ga mersmak, og i 2013 dro vi på sykkeltur til Skottland. Her klarte vi ikke å finne noen organiserte turer, og vi spekulerte lenge på hvordan vi skulle få med oss bagasje. For vi hadde lyst til å sykle en uke, og dra litt rundt i Skottland den andre uken. Og det du får plass til i sykkelveskene er litt begrenset hvis du skal være på ferie i to uker. Løsningen ble et pitstopp. Vi leide sykler i Edinburgh, men planla å sykle fra Aberdeen opp til høyfjellet og ende i Montrose, der den berømte norske St.Bernhardshunden Bamse ligger begravet. Den historien skal få en egen artikkel senere. I Montrose hadde vi avtalt med vertskapet til et bed and breakfast at koffertene våre kunne stå der, mens vi var på sykkeltur. Så vi tok toget fra Edinburgh til Montrose, der jeg sto på togstasjonen med syklene, mens Ernst fraktet bagasjen til overnattingsstedet. Så tok vi neste tog til Aberdeen.

Ruta ut fra Aberdeen fulgte dalen Dee oppover langs en nedlagt toglinje. En fantastisk natur, og deilig fri for biltrafikk, og lite bakker. Vi hadde tenkt at det var puber vi kunne stoppe på underveis. Vi skulle virkelig bli skuffet denne første dagen. Landsby etter landsby ble passert, uten lokal pub. Fraflyttingen har kommet langt på den skotske landsbygda, så det var første etter 50 kilometer at vi fant en pub. Da hadde vi tre kilometer til hotellet, men ølstopp ble det. Vi var, for å si det mildt, både tørste og sultne. Og litt ergerlige på oss selv som ikke hadde gjort bedre research.

Desto deiligere å komme til hotellet, der vi hadde bestilt rom med egen badstue. Det viste seg å være egen spa-avdeling med steambadstue, vanlig badstue, kaldkulp og hvilestoler. Alt for bare oss to.

Bratte bakker

Dag to av Skottlandferien visste vi kom til å bli tøff. Og det ble den. Vi skulle sykle over det høyeste fjellpasset i Storbritannia. Det var høyt og bratt. Utsikten på toppen var fantastisk. Det samme var naturen og landskapet. Dagen var krevende, og fish and chips på puben når vi kom frem til Fettercairn smakte himmelsk. Etterpå rakk vi en tur på det lokale whisky-destilleriet. Heldigvis ble tettheten av puber bedre når vi kom ned fra høyfjellet.

Husfasader ved havnen der det ligger fiskebåter.

Arbroath var en vakker liten kystby. Vi bodde i det lyseblå huset som var et bed and breakfast.

Vi var utstyrt for kaldt vær, regn og vind på denne turen. I stedet fikk vi sol, sol og sol. På siste etappe til Montrose syklet vi langs kysten. Været var strålende og vi la inn et stopp på stranda. Sanddynene ga oss følelsen av trope. Det gjorde ikke sjøtemperaturen.

Turen gikk fra Aberdeen til Ballater til Fettercairn til Forfar til Arbroath og til slutt Montrose.

Aktiv ferie

Sykkelferie åpner for en annen måte å reise på. Du er i aktivitet, samtidig som du er nærmere til naturen. Og du kan velge ruter der bilen ikke kan kjøre. Det er nok viktig at de som sykler sammen har samme forventning til dagsetapper og tempo. Om vi kunne tenke oss sykkelferie igjen? Definitivt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s