Lemaire kanalen er en av de vakreste rutene du kan seile i Antarktis. Vi passerte den 11 kilometer lange kanalen i sein kveldssol i går. Kanalen går inn sundet lengst til venstre.

I dag klokken 11.03 passerte vi 66 grader 33 minutter sørlig breddegrad. Vi krysset den sørlige polarsirkelen. Vi har nå kommet inn i et område med mye havis, og måtte gi opp dagens ekspedisjon til øya Detaille.

Vi har passert den sørligste polarsirkelen og har støtt på havis.

Så nær, så nær, vi kunne se husene på den britiske basen W på Detaille, men dessverre var innseilingen blokkert av flere store isfjell. Og isfjell kan som kjent kalve, og da bør du ikke befinne de i en liten båt rett i nærheten. Så vi kom ikke inn og fikk besøkt denne nedlagte stasjonen.

Artig historie

Historien om Base W passer i og for seg bra i dag, i det vi kikker på basen uten å kunne besøke den. Basen ble opprettet vinteren 1956. Egentlig skulle basen ligge et annet sted, men på grunn av isforholdene ble basen liggende på Detaille. Opprinnelig skulle fem forskere overvintre i gangen. Men da vinteren 56 var over, var det ikke mulig for noe skip å ta seg inn i Detaille. Så mannskapet måtte overvintre igjen. Først i 1959 kom det et skip forbi, men til tross for to isbrytere prøvde å bane vei for skipet som skulle evakuere mennene, var isen for vanskelig. Mannskapet måtte evakuere med hundeslede hele 50 kilometer over havisen, før de ble plukket opp av redningsbåten.

Evakueringen av Detaille måtte skje så fort at de dro uten å verken vaske opp eller rydde. Fortsatt henger en lang hvit underbukse på snora.

Base W har aldri blitt bemannet igjen. Slik står stedet fortsatt. Det er åpent for besøkende, men det er svært få båter som faktisk kommer, heller ikke vi! Det er en britisk organisasjon som har ansvaret for å vedlikeholde Base W, sammen med Port Lockroy.

Lemaire kanal

I går kveld gikk vi gjennom Lemaire kanalen. Dette er en scenisk del av Antarktisk, kanalen er bare 200 meter bred, omkranset av bratte, snødekte fjell. I går skinte sola mens vi gled gjennom kanalen i sakte fart.

Vi skulle egentlig passere polarsirkelen klokken 08 i dag tidlig. Men i natt kjørte vi inne i et stort isbelte. Isen brakte og slo mot skipssiden og skapte en litt uhyggelig stemning, mer på grunn av lyden, enn for at det var fare på ferde.

Foredrag

Fra dekk sju har vi en fantastisk utsikt over isfjell, hval, sel og pingviner. Og innimellom kan vi lese litt også. Her er det Ernst Larsen som leser.

Men selv om vi tilbringer dagen om bord i båten, uten å gå i land, er det langt fra kjedelig. På dekk sju er det panoramavinduer med en spektakulær utsikt mot hval, sel, is og pingviner. Vi ser mye knølhval, men i dag fikk vi også nærkontakt med finnhval, den nest største hvalen som finnes i verden. Bare blåhvalen er større enn finnhvalen. Og så kom noen spreke vågehval inn fjorden på jakt etter mat.

På isflakene vi passerer ligger ulike typer sel, pelssel, krabbespisersel, leopardsel og weddelsel. I dag fikk vi også se adeliepingviner. Disse er mindre enn gentooene, og med helt svart hode og nebb. Adeliene liker kaldere klima enn gentooene. De står på isen i «kjole og hvitt», som små gentlemenn.

I dag har vi hatt foredrag om geologien i Antarktis, og straks venter en ny time, denne gangen om de store hvalene. Og vil du ikke gjøre noe, har blikket så uendelig mye vakkert å kikke på.