To knølhvaler på jakt etter mat, like ved den lille båten vi sitter i. Et magisk syn.

Vi hører surklingen, før vannspruten står til vers fra ryggen av knølhvalen, bare fire meter fra båten. Hvalen glir gjennom vannet, viser oss rygg og finne, før den vaier elegant med den gigantiske halen og forsvinner ned i dypet.

Rett ved er det to andre knølhvaler, som nærmest synkront tar vannskorpa, viser finnen og vaier med halen. Med minutters mellomrom gjentar de dette, fortsatt like ved den lille båten vår. Knølhvalen er på jakt inne i Andvordfjorden, ved Neko Harbor i Antarktis, oppkalt etter det norske hvalfangstskipet «Neko».

Sovende hval

Knølhvaler er tallrike i denne fjorden. Vi har i løpet av turen sett en del hval, men på langt nær så mange som nå. Noen hundre meter borte ser vi bare finnen av en hval i vannskorpa. Det er en hval som sover!

En gjeng ungpingviner sklir på isen på vei fra et isflak ned til sjøen.

Hele formiddagen kommer små og store grupper av hval rundt Hurtigruta og jakter. Vi ser hval overalt. For en nordmann kjennes det godt å se at forfedrenes synder begynner å bli leget. Det er ikke tvil om at Norge bidro aktivt til at hvalstammene rundt Antarktis var i ferd med å bli fullstendig utryddet tidlig i det forrige århundre.

Isfjell

Et majestetisk isfjell i blåtoner mot den hvite naturen.

På turen denne formiddagen går vi også med småbåter inn i fjorder med isbreer. Det er et magisk og mektig landskap vi har foran oss. Isfjellene duver i sjøen i ulike fargesjatteringer fra hvitt og grått til turkist og blått. Små grupper av pingviner sitter på isflakene. Dette er unge pingviner som ikke er kjønnsmodne ennå. De tilbringer sommeren surfende på isflak, mens de eldre pingvinene sliter med å runge ut og mate unger.

En gjeng ungpingviner tilbringer sommeren på isflak. Gentoopingvinene er ikke kjønnsmodne før de er mellom fem og sju år.

Fra sjøen går fjellsidene bratt oppover. På toppen ligger snøkappen, som en mektig kalott. Nå og da skuves is og snø fra toppen av fjellet og ned i sjøen. Andre steder går breen helt i vannkanten. Og brakene som flerrer den antarktiske stillheten varsler om kalvinger. Vi blir advart om små tsunamier som kan treffe de som velger å gå i land i Neko Harbor. Det er derfor forbudt å oppholde seg på stranden. Det er spesielt isbreen «Rudolph» som skaper disse tsunamiene.

Port Lockroy

I dag har vi også skrevet postkort. De skal sendes fra Port Lockroy, tidligere en britisk base, som argentinerne krevde skulle være argentisk territorium. Men under andre verdenskrig tok britene tilbake basen og heiste Union Jack. Nå er det en britisk stiftelse som tar vare på bygningene i sommermånedene, i tillegg til å ha et museum, postkontor og også butikk.

Vi er på forhånd advart mot at det er pingviner overalt, og at vi vil få problemer med å holde oss fem meter unna de søte fuglene, som regelen er i Antarktis. Advarselen viste seg å stemme. Det er pingviner overalt. Akkurat nå er de grå dunnøstene av noen kyllinger blitt så store at de blir samlet i «barnehager». Noen voksne passer på flere barn, mens foreldrene er ute etter mat. På den måten klarer pingvinene å fø opp to uker.

Museum

Inne i Port Lockroy er det et lite museum som viste hvordan det var å overvintre fra 1944 og frem til stasjonen ble nedlagt i 1962. Blant hermetikk og LP-plater, er det også radio og metreologisk utstyr, samt en bar. Vi får kjøpt med oss eksklusive suvenirer fra verdens sørligste butikk og postkontor.